For oss av ChatGPT 4.0
Bildegalleri etter artikkelen. Kilder nederst på siden.
Bildene: Public Domain fra Metropolitan Museum, New York
Klestradisjonen i antikkens Hellas var preget av enkelhet, eleganse og praktisk bruk. Klærne ble hovedsakelig laget av lin eller ull, som var godt egnet for det Middelhavske klimaet.
Gresk bekledning var kjent for sine draperte, flytende design som ga bevegelsesfrihet og reflekterte tidens sosiale og kulturelle verdier.
Khitonen var et av de mest vanlige plaggene båret av både menn og kvinner. Det var et rektangulært tøystykke drapert rundt kroppen og festet ved skuldrene med pinner eller knapper. Det fantes to hovedvarianter:
Et enkelt, ermeløst plagg, ofte festet med et belte i midjen.
En mer utsmykket versjon med ermer, laget ved å feste flere små pinner langs skuldrene.
Peplosen ble hovedsakelig brukt av kvinner og var et tyngre, ullbasert plagg som ble drapert og brettet øverst for å skape en overfold kalt apoptygma. Den ble festet ved skuldrene med fibulae (dekorative pinner) og ofte beltefestet for en mer tilpasset passform.
Himationen var en stor, rektangulær kappe båret over khitonen eller peplosen. Den fungerte som et beskyttende ytterplagg mot kulden og kunne draperes på ulike måter avhengig av anledning og bærerens status.
Chlamys var en kort, militærstil kappe, ofte brukt av soldater og reisende. Den ble festet ved én skulder og tillot stor bevegelsesfrihet.
Antikkens grekere brukte naturlige fibre, der lin var foretrukket om sommeren og ull om vinteren. Klærne var ofte hvite eller beige, men kunne farges i livlige nyanser som rødt, lilla og blått, som ble sett på som luksuriøse. Mønstre og dekorative elementer ble lagt til ved broderi eller veveteknikker.
Grekerne accessoriserte antrekkene sine med:
Brukt for å markere midjen og definere silhuetten.
Gjenstander i gull, sølv og bronse, inkludert halskjeder, øreringer og armbånd.
Kranser, slør og hatter som petasos (en bredbremmet hatt) ble brukt for solbeskyttelse.
Sandaler, myke skinnsko og støvler var vanlige, men mange foretrakk å gå barbeint hjemme.
Gresk bekledning var ikke bare funksjonell, men signaliserte også sosial status, kjønn og yrke. Velstående individer brukte finere stoffer og mer forseggjort drapering, mens enkle plagg var vanlig blant arbeidsklassen. Visse stiler og farger var også assosiert med spesifikke roller i samfunnet, som prester, aristokrater og krigere.
Klestradisjonene i antikkens Hellas reflekterte verdiene om harmoni, skjønnhet og funksjonalitet. Den vedvarende innflytelsen av disse plaggene er tydelig i moderne mote, teater og historiske representasjoner, og viser den tidløse elegansen til gresk bekledning.
Marble statue of Aphrodite. 2nd century BCE. Metropolitan Museum, New York
Terracotta statuette of a woman seated on a rock. 3rd century BCE
Greek, Boeotian, late 5th century BCE
Terracotta statuette of a standing woman Greek, Boeotian ca. 450–400 BCE.
Figurine with articulated limbs. Greek, Corinthian, 5th century BCE. Metropolitan Musem, New York.
"Den som betrakter den guddommelige skjønnheten med sinnets øye, vil bli trukket mot kjærligheten til visdom."
Platon antyder at skjønnhet ikke bare er fysisk, men også intellektuell og åndelig.
ÅPNINGSTIDER
Mandag–Fredag: 11.00–17.00
Lørdag: 11.00–15.30