Av Torunn Beate Berge
•
26. februar 2023
God søndagskveld! Jeg står her og skuer over vakre Athen, full av så mye historie. Det er faktisk forskningen rundt slanking også, men vi har ikke lært og det milliardi ndustrien slanking er, vil ihvertfall ikke at vi skal hverken lykkes eller lære. Det vil inddustrien tape enorme summer på! Allerede under 2. Verdenskrig ble det utført et verdenskjent slankeforsøk på militærnektere i USA. Dette kan ikke etterprøves, da det ikke ville være etisk idag. Guttene var ca 18 år, aldri tenkt på slanking, spiste som gutter flest, ca 3500 kcal i gjennomsnitt per dag. De ble satt på en såkalt «Grete Roede» diett på 1700 kcal i tre uker. Det er ikke veldig lite, men selvfølgelig mye mindre enn deres kropper var vant med. Så fulgte man med på hva som skjedde med de, både fysiologisk og psykologisk.De begynte å bli svært opptatt av mat. Drømte om mat, leste kokebøker, spiste i smug, nasket mat i butikken, og tenkte og snakket om mat hele tiden. De ble irritable og labile, slappe og tafatte. Etter endt kur, fikk de spise hva de ville. Nå gikk det i høykalorimat og de opplevde å ikke bli mette, tross et høyt inntak. Det høyeste ble målt til 8500 kcal en lørdag. Gjennomsnittet de spiste var ca 5500 kcal. Det var først etter at de hadde nådd noen kilo over startvekten sin at det roet seg. Før det ville kroppen fortest mulig opp i vekt igjen, og sendte ikke ut metthetssignaler før dette var oppnådd! Det var den historien ja.. Vi er laget for å overleve og kroppen vinner som oftest! De hadde mistet nesten halvparten av sine fettverdier, men fordi det kun er mulig å gå ned 0,5 kilo fett i uken, mistet disse aktive guttene, mye muskelmasse og. Når de da la på seg igjen var det selvfølgelig bare fett, så de satt igjen med en høyere fettprosent og vekt, enn ved start! Fett har en lavere metabolisme ( hva den trenger av energi) enn muskler. Derfor måtte de underspise videre hvis de skulle unngå å ikke legge litt mer på seg, enn startvekten. Noen som har erfart at man alltid går opp noen ekstra kilo etter en slankekur, når man har sluttet å slanke seg en stund? Hvis vi tror vi er alene om å bli rare i hodet av slanking, og føle oss elendige når vi til slutt sprekker, og ikke klarer å stoppe, ja da håper jeg du har lært noe nå. At vi kjefter på oss selv, og føler oss enda mer elendige enn før slankekuren, ja dette er ikke akkurat oppbyggende for selvfølelsen og egenverdien vår. Fysiologisk og psykologisk brytes vi ned, men lærer at vi er flinke og tar kontroll! Vi må bare begynne på en ny kur mandag, eller etter sommeren. Ingen forteller oss at vi burde ha medalje som har vunnet over kroppen så mange ganger, men til hvilken pris! Jeg tar av meg hatten for de som lykkes, ære være dem! Men for de som om og om igjen føler seg mislykket! Vær snill med deg selv og tenk om det ikke er på tide å bli på lag med denne kroppen, etter all denne tiden og alle kampene!