Til magiske Seychellene med Lull Tove Gilhus

Reisebrev fra Lene Einang Flach ved Gardasjøen.

Det er en stund siden siste søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse! Kari Hvitstein og Vibecke Wallin Bjørnestad bød på kropp i deres forrykende show! Tar av meg hatten for de to damene! Det er enpåske og kosetid! Da er alt «lov» i slankeverden, nå kan man bare nyte før man må skjerpe seg etter påske og jobbe med sommerkroppen! Dette er gjengs tanker hvis man stadig lever på dietter og aldri er fornøyd med kroppen sin! Da er det en supertid å prøve ut hvordan man kan lære å høre på hva kroppen faktisk sier og ønsker. Når alt er lov, kan du jo bruke denne tiden til faktisk å spørre den om hva den har lyst på. Er det salt, er det søtt, er det noe varmt, kaldt? Knasende eller mykt? Når er den fornøyd? Smakte det du puttet i munnen like godt som du trodde? Hvis ikke, hvorfor skal du spise mer av det? Hvis du finner hva kroppen ønsker trenger du ikke mye, og du vil føle deg fornøyd. Det er ingen mening å spise seg så mett at det er ubehagelig. Når man har slanket seg og spiser det man ikke har lov til klarer man ikke å stoppe. Det er jo bare «lov» nå, eller ikke «lov» i det hele tatt, og da må man sikre seg, eller så har man skeiet ut og sprukket, så man kan like gjerne spise masse, for imorgen..Eller etter påske.. Det er jo denne psykologien og også fysiologien som ødelegger oss. Kroppen sender ikke ut metthetssignaler før vi er tilbake til utgangsvekt og slanke psykologien spiller oss et puss, hver gang. Dette er så viktig at jeg tror det blir flere påskeinnlegg om dette. Følg med og riktig god påske så langt! Stopp litt opp og tillat kroppen din å bestemme hva som ville smakt godt nå - det er en spennende oppdagelse og et godt liv, å spise etter kroppen og ikke bare hodet, dietter, eller slankepsykologiens resultat. God påske!

Sist søndag skrev jeg om speiløvelsen! Hvordan snakke oppbyggende til seg selv i speilet! Takk for all respons og kommentarer. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare overvektige. Alle har vi en kritisk indre stemme som forteller oss alt som ikke er bra nok, hele tiden. Men man kan jobbe med den! «Fake it till you make it» Skriver Lull Tove i kommentarfeltet, og det er akkurat det som er hemmeligheten. Når vi gjentar noe nok, uavhengig av om vi mener det, vil hjernen og underbevisstheten ta det som en sannhet og du vil etterhvert føle det er riktig! Ganske fantastisk! Det motsatte er like sant, forteller du deg selv alt som er galt, føler du deg som det! Det er ikke størrelsen på kroppen vår som gjør oss flotte eller sexy! Det er hva vi utstråler! Har du snakket deg ned i speilet, møter du ikke dagen strålende og du kan være så perfekt som bare det, men du ser ikke flott ut. Lov meg å fortsette å øve på å gi deg selv komplimenter, og gå ut i verden og ta den plassen akkurat du fortjener. Livet er akkurat nå og vi er selv ansvarlige for hvordan vi har det. Livet skjer, og det er mye vi skal igjennom av godt og vondt. At vi i tillegg skal holde oss selv nede med negativt selvsnakk er jo helt meningsløst. God søndag med noe positivt til deg selv i speilet idag

Jeg fant den mest avsidesliggende og vanskeligst tilgjengelige stranden på øya Koh Phangan. Adkomst enten på bratt vei gjennom jungelen eller med båt. I to og en halv uke hadde jeg nesten ikke sko på beina, på denne herlige stranden velsignet fri for bananbåter, utleie av vannskutere og diverse bråkete kommers. Et chill og deilig sted å lade batteriene! 

God søndagskveld! Jeg står her og skuer over vakre Athen, full av så mye historie. Det er faktisk forskningen rundt slanking også, men vi har ikke lært og det milliardi ndustrien slanking er, vil ihvertfall ikke at vi skal hverken lykkes eller lære. Det vil inddustrien tape enorme summer på! Allerede under 2. Verdenskrig ble det utført et verdenskjent slankeforsøk på militærnektere i USA. Dette kan ikke etterprøves, da det ikke ville være etisk idag. Guttene var ca 18 år, aldri tenkt på slanking, spiste som gutter flest, ca 3500 kcal i gjennomsnitt per dag. De ble satt på en såkalt «Grete Roede» diett på 1700 kcal i tre uker. Det er ikke veldig lite, men selvfølgelig mye mindre enn deres kropper var vant med. Så fulgte man med på hva som skjedde med de, både fysiologisk og psykologisk.De begynte å bli svært opptatt av mat. Drømte om mat, leste kokebøker, spiste i smug, nasket mat i butikken, og tenkte og snakket om mat hele tiden. De ble irritable og labile, slappe og tafatte. Etter endt kur, fikk de spise hva de ville. Nå gikk det i høykalorimat og de opplevde å ikke bli mette, tross et høyt inntak. Det høyeste ble målt til 8500 kcal en lørdag. Gjennomsnittet de spiste var ca 5500 kcal. Det var først etter at de hadde nådd noen kilo over startvekten sin at det roet seg. Før det ville kroppen fortest mulig opp i vekt igjen, og sendte ikke ut metthetssignaler før dette var oppnådd! Det var den historien ja.. Vi er laget for å overleve og kroppen vinner som oftest! De hadde mistet nesten halvparten av sine fettverdier, men fordi det kun er mulig å gå ned 0,5 kilo fett i uken, mistet disse aktive guttene, mye muskelmasse og. Når de da la på seg igjen var det selvfølgelig bare fett, så de satt igjen med en høyere fettprosent og vekt, enn ved start! Fett har en lavere metabolisme ( hva den trenger av energi) enn muskler. Derfor måtte de underspise videre hvis de skulle unngå å ikke legge litt mer på seg, enn startvekten. Noen som har erfart at man alltid går opp noen ekstra kilo etter en slankekur, når man har sluttet å slanke seg en stund? Hvis vi tror vi er alene om å bli rare i hodet av slanking, og føle oss elendige når vi til slutt sprekker, og ikke klarer å stoppe, ja da håper jeg du har lært noe nå. At vi kjefter på oss selv, og føler oss enda mer elendige enn før slankekuren, ja dette er ikke akkurat oppbyggende for selvfølelsen og egenverdien vår. Fysiologisk og psykologisk brytes vi ned, men lærer at vi er flinke og tar kontroll! Vi må bare begynne på en ny kur mandag, eller etter sommeren. Ingen forteller oss at vi burde ha medalje som har vunnet over kroppen så mange ganger, men til hvilken pris! Jeg tar av meg hatten for de som lykkes, ære være dem! Men for de som om og om igjen føler seg mislykket! Vær snill med deg selv og tenk om det ikke er på tide å bli på lag med denne kroppen, etter all denne tiden og alle kampene! 

Vi er lidenskaplige tilhengere av produkter i skinn og lær. Lær- og skinnarbeide har en lang tradisjon, og håndverket er utviklet i gjennom århundrer av dyktige og stolt e håndtverkere. I middelhavsområdet dyrkes faget fremdeles av mange, og designere henter det inn i sine design. For oss var det en stor overraskelse da Ioanna Kourbela presenterte oss for Vegansk Skinn. Hva var dette for noe? Sko og støvler er fremdeles i ekte skinn og lær, men antrekkene. Vi har vært skeptiske, men ser at hun skaper fantastiske design med det nye materialet. Da vi var i Athen nylig lærte vi at det veganske skinnet hovedsakelig er laget av viskose. Det beroliget oss, fordi vi fryktet et rent kunststoff. På bildet er Maria kledd sexy i en jakke og et skjørt i medium av vegansk skinn kombinert med tekstil. Vi har lært at hatt ofte spisser et antrekk. Den er ikke fra Ioanna Kourbela denne gangen, men lekne kombinasjoner er i høyeste grad lov. Ioanna selv digger lekenhet. 20©22 photo: svein rosseland · model: maria therese tung sørfjord

God søndag, lykkelige hjemme fra Athen. Og vi som gruet oss litt til overgangen - det var ubegrunnet! Strålende sol, og de herligste menneskene vi vet om fylte butikken igår, og vi følte oss ennå mer takknemlige for livet vi lever . Far i Kourbela familien kaller oss en Agora - og det er jammen meg det vi er - takk til alle dere som gjør oss til det Så var det søndagstemaet; kropp og selvfølelse. Jeg har nå forklart det grunnleggende om kroppens fysiologi. Det er jo ikke bare fysiologien som spiller oss et puss. Slanking er også utrolig mye psykologi! Fysiologien og psykologien gjør slanking nesten umulig! De fleste av oss vet hvor tussete man blir i hodet når man tenker man ikke skal noe. Hvis du ikke skal spise visse matvarer er hodet plutselig fylt av akkurat det! Når vi spiser etter kroppen, tenker vi ikke på mat. Vi spiser når vi er sultene, spiser passe mengde, fordi vi vet at vi får mer hvis vi trenger og når vi trenger det. Slanker man seg på en for tøff diett, sender kroppen ut konstant sult signaler og må tenker konstant på mat! Alt deles i Grete Roedes ja, nei og litt mat. Mitt første og heldigvis siste Grete Roede kurs, var i en alder av 19 år. Jeg spiste sjokolade hele veien til kurset, for det var jo siste mulighet . Litt sånn er det med Julen, søndager, og ferier. Vi må overspise godsakene, for snart er det ikke lov. Vi lærer at Godteri kun er lov på lørdager! Hvilken kropp er programmert til å kun ha lyst på søtt da? Etter en pizza, biff eller taco meny, er det nok minst da kroppen trenger en stor goderiskål! En tirsdag etter en torskemiddag derimot, ville kroppen helt sikkert satt pris på en liten søt avslutning. Når det er lov, trenger den ikke store mengden. Men hvis vi styres av slankeregler, vil det kun være lørdager dette er lov, og da må vi jo sikre oss. Tenk deg dette eksemplet. Det er søndag som idag, og det er et par sjokoladebiter igjen i skålen fra igår ( sjeldent hvis man styres av slanking). Man skal selvfølgelig ikke spise de før frokost på en søndag, men lysten er der. Man er flink, og spiser sine to skiver, men søtbehovet er likevel ikke dekket, og man tar en ekstra skive. Etter frokost vinner sjokoladebiten og de går ned i litt skjul. Nå er kroppen fornøyd! Hva hvis du hadde akseptert sjokoladelysten og kost deg med de to bitene til kaffen før frokost. Da hadde de faktisk antakelig holdt med mye mindre mat etterpå. Du hadde spist mer passe, og kalorimessig hadde du fått i deg mye mindre, og kroppen hadde vært lettere, med med også en god følelse. For hva sier vi til oss selv, når vi spiser i skjul og ikke føler vi burde. Det blir antakelig starten på en dårlig dag, vi like gjerne kan spise mer «galt» , da dagen allerede er ødelagt og imorgen er det jo mandag! Da skal vi… Tenk deg du er på restaurant. En slanker vi bestille full meny, forrett, hovedrett og dessert, nå er det jo lov å da må man bruke sjansen. En som har «lov» hele tiden, vil høre på kroppen og antakelig ikke spise mer enn to retter. Ser dere forskjellen? Når vi da også vet at Slankeren går til måltidene, med lavere forbrenning, en kropp som ønsker å lagre mest mulig av maten, for å være rustet til neste slankekrise eller mandag, ja da er det ikke akkurat lett å være den egentlige flinke. Kroppen vinner, vi lager flere fettceller, selvfølelsen går ned, og vi sliter mer psykisk. Jeg skal forklare ennå mer om dette neste søndag. Jeg må nå også påpeke at noen har funnet sin metode for å klare å holde vektnedgangen, det er ikke umulig, men krever en sterk bevissthet. Jeg ønsker å formidle min kunnskap til alle de som har mislykket som de fleste har, og forklare hvorfor dette skjer. Bildet fra Akropolis viser menneskets utrolige evne til å bygge et fantastisk tempel for ca to og et halvt tusen år siden. Vi har utviklet vår evne til å overleve gjennom enda flere tusen år. Tenk om vi ikke hadde prøvd å overstyre dette fantastiske skaperverket kroppen vår er.

God morsdag til alle flotte mammaer idag!  Jeg må også få takke for en fantastisk februarlørdag! Det gikk i ett, og det er en gave på Tjøme i februar Tusen takk! Lene S tråler i sin nye genser med skjerf, og jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av hvor råflott hun også var i Denimkjolen Kjersti og jeg har på. Tre Snow-White som Signe her danser i, fløy også ut døren! Kvaliteten på denne serien er rett og slett fantastisk - stoffet er som silke mot huden Søndag er mer kropp og selvfølelse. Jeg forklarte sist søndag, hva som skjer når vi spiser mindre enn kroppen trenger, motsetter seg vektnedgangen. Som regel vinner den til slutt. Det handler ikke om at vi er karaktersvake, lav selvdisiplin etc. Det er virkelig de råeste blant oss, som klarer å slanke seg, og til og med har gjort det mange ganger. At de fleste likevel går opp igjen handler mest om fysiologi. Jeg viste til at vi for hver slankekur blir større, og at jeg selv uten all slankingen nok hadde hatt en lavere stabil vekt. Som dere har skjønt ønsker kroppen å holde en stabil vekt, og hadde vi latt den få styre ville vi hatt det. Det er på grunn av at vi er født med en høyde vi vil oppnå, men likeså en vekt. Jeg ville bli 174 cm og kanskje veie rundt 80 kilo i mine gener. Høyden har jeg aldri prøvd å overstyre kroppen min på, men min læring på vekt, var jo at den måtte, og kunne jeg styre selv. Først med å ikke spise kveldsmat, senere med utallige slankekurer og en spiseforstyrrelse. At jeg heldigvis hoppet av slankehjulet i midten av 20 årene, reddet at jeg ville blitt stabilt mye større idag, enn jeg er. Det fikk meg også frisk fra spiseforstyrrrelsen. Jeg tenker jeg har slanket på meg ca 10 kg ekstra. Det skjer fordi kroppen ønsker å holde en stabil vekt. Når vi spiser litt for mye øker den forbrenningen, og motsatt når vi spiser for lite. Vi skal underspise over en ca tre ukerstid, før kroppen gir opp og går ned eller opp i vekt. Det er derfor ikke farlig å spise litt for mye i julen. Kroppen håndterer det, og er buksen litt trang første januar, vil den sitte bedre i løpet av noen uker, hvis du lar kroppen ordne opp. Ganske fantastisk! Det som derimot skjer når vi klusser med dens egenskaper, er jo at den bare jobber mot oss for å holde stabiliteten. Setter ned forbrenningen, lagrer det vi spiser, så den er forberedt på neste krise. For hver gang vi går opp igjen får vi nye fettceller. Når vi går ned i vekt, minker fettcellene i størrelse, når vi legger på oss, fylles de igjen. Når vi går for hardt ned i vekt, mer enn en halv kilo i uken, mister vi også muskelmasse. Muskler trenger mer energi og opprettholder en høyere forbrenning. Når vi mister muskelmasse, vil vi trenge mindre mat enn før vi slanket oss for å opprettholde en stabil vekt igjen. Skjønner dere? Det aller, aller verste vi kan gjøre mot kroppen er å slanke oss i puberteten. Det er den tiden da kroppen skal sørge for at vi har nok fett på kroppen, så vi kan føde et velskapt barn, selv under hungersnød. Vi kvinner skal i løpet av puberteten legge på oss ca 15 kg ( fra 10-20 år), og få reservene på hofter, bak og lår. Når vi forstyrrer denne naturlige og livsviktige funksjonen for overlevelse, og kroppen opplever sultkrise (slanking) i disse viktige årene, svarer den med å produsere dobbelt så mange fettceller! Hallo! Det var som f..! Hvorfor fortalte ingen meg det! Jeg som trodde jeg var flink, og tok kontroll over kroppen. Det er jo rett og slett tragisk! Da jeg var ung, var noen tykkere enn andre, men få var svært overvektige. Idag kan du se unge jenter under 20 år som har slanket seg helt enorme. Det er jo så utrolig meningsløst. Jeg lovet meg selv å aldri mer slanke meg. Etter 30 år, 4 svangerskap (siste da jeg var 41) bruker jeg stort sett de samme klærne (livlinjen forsvant dog etter siste baby). Å leve et liv i fordagelighet med mat og kropp, det er nok den største gaven jeg har gitt meg selv. Da kan jeg leve godt med at jeg kunne vært finere 10 kg lettere, men til hvilken pris? Og jeg synes jeg er fin jeg, akkurat sånn som jeg er