Magiske Seychellene

God morsdag til alle flotte mammaer idag!



Jeg må også få takke for en fantastisk februarlørdag! Det gikk i ett, og det er en gave på Tjøme i februar Tusen takk!

Lene Stråler i sin nye genser med skjerf, og jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av hvor råflott hun også var i Denimkjolen Kjersti og jeg har på. Tre Snow-White som Signe her danser i, fløy også ut døren! Kvaliteten på denne serien er rett og slett fantastisk - stoffet er som silke mot huden

Søndag er mer kropp og selvfølelse.

Jeg forklarte sist søndag, hva som skjer når vi spiser mindre enn kroppen trenger,  motsetter seg vektnedgangen. Som regel vinner den til slutt. Det handler ikke om at vi er karaktersvake, lav selvdisiplin etc. Det er virkelig de råeste blant oss, som klarer å slanke seg, og til og med har gjort det mange ganger. At de fleste likevel går opp igjen handler mest om fysiologi.

Jeg viste til at vi for hver slankekur blir større, og at jeg selv uten all slankingen nok hadde hatt en lavere stabil vekt. Som dere har skjønt ønsker kroppen å holde en stabil vekt, og hadde vi latt den få styre ville vi hatt det. Det er på grunn av at vi er født med en høyde vi vil oppnå, men likeså en vekt. Jeg ville bli 174 cm og kanskje veie rundt 80 kilo i mine gener.

Høyden har jeg aldri prøvd å overstyre kroppen min på, men min læring på vekt, var jo at den måtte, og kunne jeg styre selv. Først med å ikke spise kveldsmat, senere med utallige slankekurer og en spiseforstyrrelse. At jeg heldigvis hoppet av slankehjulet i midten av 20 årene, reddet at jeg ville blitt stabilt mye større idag, enn jeg er. Det fikk meg også frisk fra spiseforstyrrrelsen. Jeg tenker jeg har slanket på meg ca 10 kg ekstra.

Det skjer fordi kroppen ønsker å holde en stabil vekt. Når vi spiser litt for mye øker den forbrenningen, og motsatt når vi spiser for lite. Vi skal underspise over en ca tre ukerstid, før kroppen gir opp og går ned eller opp i vekt. Det er derfor ikke farlig å spise litt for mye i julen. Kroppen håndterer det, og er buksen litt trang første januar, vil den sitte bedre i løpet av noen uker, hvis du lar kroppen ordne opp. Ganske fantastisk!

Det som derimot skjer når vi klusser med dens egenskaper, er jo at den bare jobber mot oss for å holde stabiliteten. Setter ned forbrenningen, lagrer det vi spiser, så den er forberedt på neste krise. For hver gang vi går opp igjen får vi nye fettceller. Når vi går ned i vekt, minker fettcellene i størrelse, når vi legger på oss, fylles de igjen. Når vi går for hardt ned i vekt, mer enn en halv kilo i uken, mister vi også muskelmasse. Muskler trenger mer energi og opprettholder en høyere forbrenning. Når vi mister muskelmasse, vil vi trenge mindre mat enn før vi slanket oss for å opprettholde en stabil vekt igjen. Skjønner dere?

Det aller, aller verste vi kan gjøre mot kroppen er å slanke oss i puberteten. Det er den tiden da kroppen skal sørge for at vi har nok fett på kroppen, så vi kan føde et velskapt barn, selv under hungersnød. Vi kvinner skal i løpet av puberteten legge på oss ca 15 kg ( fra 10-20 år), og få reservene på hofter, bak og lår. Når vi forstyrrer denne naturlige og livsviktige funksjonen for overlevelse, og kroppen opplever sultkrise (slanking) i disse viktige årene, svarer den med å produsere dobbelt så mange fettceller! Hallo! Det var som f..! Hvorfor fortalte ingen meg det!

Jeg som trodde jeg var flink, og tok kontroll over kroppen. Det er jo rett og slett tragisk! Da jeg var ung, var noen tykkere enn andre, men få var svært overvektige. Idag kan du se unge jenter under 20 år som har slanket seg helt enorme. Det er jo så utrolig meningsløst.

Jeg lovet meg selv å aldri mer slanke meg. Etter 30 år, 4 svangerskap (siste da jeg var 41) bruker jeg stort sett de samme klærne (livlinjen forsvant dog etter siste baby). Å leve et liv i fordagelighet med mat og kropp, det er nok den største gaven jeg har gitt meg selv. Da kan jeg leve godt med at jeg kunne vært finere 10 kg lettere, men til hvilken pris? Og jeg synes jeg er fin jeg, akkurat sånn som jeg er