Nina & Harriet, Rovos Rails, 19. Oktober 2022

Imens musikken fra de lokale musikerne fra Victoria Falls spiller utenfor, blir vi geleidet ombord av en smilende flott kvinne med stramt oppsatt hår. Den grønne Rovos-uniformen sitter godt på den veldreide kroppen der hun går foran oss inn på toget.

Hun skal være vår vertinne under vår 3-dagers reise på skinner. Lugarene ligger etter hverandre i en lang smal korridor, og hun forteller at restauranten er foran i toget, og at tesalongen, baren og observasjonsvogna er bak.

Mahognykledte vegger møter oss i ”vårt midlertidige hjem”. På den brune veggen henger to historiske malerier fra 30-tallet med hvite overklassemennesker,  som nyter livet og danser Charleston på Nyttårsaften på ”The 12 o’Clock Club” i Johannesburg. Det andre maleriet fra 1934, viser broa over The Hex River i Sør-Afrika. det er som tiden er skrudd tilbake.

Det som viser oss at vi ikke er på 30-tallet lenger, er moderne aircondition over garderobeskapet ved siden av den store bagasjehyllen og hårføneren på badet. Vår vertinne viser oss alt som finnes av skap og hyller. Her er det også et kjøleskap med vann og vin, samt Rovos-designede glass og et lite papirark der vi kan bestille hva vi ønsker i kjøleskapet.

Ombord i toget er det ikke tillatt å bruke internett med mindre du må lese en e-bok eller fotografere. De ansatte er dedikerte, og behandler de andre gjestene og oss som kongelige. Vi starter med en Afternoon Tea i salongen bak i toget. Der informerer togverten oss om måltider og andre praktiske ting.

Spenningen er stor da det er togstreik i Sør-Afrika. Det kan føre til en seks timers tur med buss for tog den siste strekningen. Som gamle speidere er vi alltid beredt på det uforberedte. I Afrika er det ikke alt som går på skinner, men her går det tidvis i rykk og napp mot Sør-Afrika.

Mange av gjestene hos Rovos Rail kommer tilbake igjen og igjen. én gang Rovos, alltid Rovos. Vi er som en stor familie, sier Manageren. Selv startet han med å vaske toalettene ombord, og i dag er han sjef. 

En av dem som har reist mange ganger er Lady Buchhanan og hennes mann. De har reist hele 64 ganger med Rovos Rail. Buchanan har fått en egen togkupé oppkalt etter seg. Mange kjente mennesker har også reist med toget under pseudonym. Blant andre Phil Colling med familie, og den kjente amerikanske milliardæren Warren Buffy.

På denne turen møter vi mange forskjellige mennesker i alle aldre fra ulike land og verdensdeler. Vi er 37 gjester og 26 ansatte på denne turen. Blant dem to kokker med fire assistenter.

Mat & Drikke er viktige ingredienser på Rovos sine togsafarier. Overskuddet av maten blir overlevert til ulike stasjoner underveis. Rovos støtter også barn i landsbyer langs ruten med skolepenger.

vi blir fort kjent med de andre passasjerene under de tre måltidene. Blant dem en mor og datter fra USA, en stor engelsk familie og en tysk komponist. I tillegg er det flere passasjerer fra Sør-Afrika som har reist mange ganger tidligere. Etter mingling i tesalongen og møte med lokale barn som gjerne flokker seg rundt toget når det stanser, er det tid for å skifte om og fikse oss til middagen.

Det er formell kleskode der menn må h slips eller sløyfe og dressjakke, mens vi kvinner må pynte oss i våre beste kjoler. I vårt tilfelle selvfølgelig i kjoler fra Ioanna og veske fra Serena.

Det er utfordrende å gå gjennom de trange gangene med høye hæler og lange kjoler for toget vingler på ujevne skinneganger gjennom det solsvidde afrikanske landskapet.

I spisevogna står de imøtekommende servitørene klare for å yte sitt beste og bidra til å gi gjestene den beste opplevelsen. Med serviettene i fanget og en aperitiff i glasset, er vi klare for å nyte de deiligste retter.

Dagen etter blir vi vekket grytidlig med xylofontoner for at vi skal på safari med jeep i Hwange National Park, som er den største i Zimbawe. Her finnes det over 100 dyrearter og 400 ulike fuglearter. Alle de store er der, unntatt nesehorn.

Forventningene er skyhøye. De lokale guidene og finner raskt fram til både elefanter, løver, apekatter, sjiraffer og flere andre arter. I parken var det laget vannhull, der vannet ble pumpet opp med solenergi allerede på 20-tallet. Det var lenge før vi i Vesten begynte å prate om alternative energikilder. Det er et fantastisk skue, og vi nyter turen selv om det er humpete veier, og vi kjører gjennom tette skogskratt og åpne landskap.

Noen timer etterpå er vi igjen ombord i vårt Rovosliv, og vi passerer små hus mellom trærne der barn leker langs med toglinjen og vinker til oss i det vi passerer. Så snart toget stanser er vi omringet av nysgjerrige barn som både danser, ler og synger med oss da vi står på observasjonsdekket bak. To verdener møtes på enden av toget. Forskjellen på oss ombord og de lokale er enorme. Tankevekkende!